Norge og jøder, og viktigheten av jødiske stemmer i offentligheten

This post is in Norwegian, sorry! I might translate it at some point. Nå skal jeg skrive om noe som jeg ikke vet så mye om, og som samtidig er et ganske følsomt tema. Dette kan bli interessant! Nemlig jøder i Norge og ikke-jødiske nordmenns forhold til den lille jødiske minoriteten. Jeg er selv en typisk ”kulturell kristen” nordmann, oppvokst i statskirken og med gode minner fra ungdomsårene i TenSing. Så hvorfor er jeg interessert i jødisk liv i Norge?

Jeg tror min første introduksjon til jødedommen kom gjennom bøkene til Chaim Potok, spesielt “Jeg er Asher Lev” og “Davitas harpe” som jeg lånte av min bibliofile tante. Jeg var fascinert over denne verdenen som var bade ny og spennende. På skolen lærte vi om jødedommen i religionsundervisningen, men det var ingen dyptpløyende gjennomgang. I VG3 skrev vi særoppgave om forskjellige religioner, men så vidt jeg husker var det bare et par medelever som besøkte og skrev om det Mosaiske Trossamfunn. Frem til jeg var 16 eller 17 år gammel tror jeg faktisk ikke jeg kjente en eneste jøde. Da kom en palestiner og en jødisk israeler på ukelangt besøk til skolen min og jeg og noen andre venninner inviterte dem hjem på laksemiddag. (Vi visste i det minste at begge religionene hadde et forbud mot svinekjøtt!) Vi snakket livlig om bosetninger og hadde en hyggelig kveld.

Som student flyttet jeg til USA og plutselig var det å være jøde ganske normalt, selv i sørstatene hadde de fleste en viss kunnskap om jødisk kultur og religion, og i mine fire år i Georgia så og hørte jeg lite antisemittisme. Det kan selvfølgelig ha gått meg hus forbi, eller at det rett og slett bleknet i forhold til den historiske og pågående rasismen i den delen av USA. (Fun fact: University of Georgia, delstatens største universitet, har ca. 2000 jødiske studenter, noe som utgjør 5% av studentmassen. Mer enn i hele Norge!)

I mine 11 år i USA lærte jeg masse om jødisk liv og kultur, både gjennom venner og gjennom media, og fikk et veldig positivt inntrykk både av det jødisk-amerikanske samfunnet og av religionsrelasjoner generelt i USA – forholdet mellom jøder og muslimer der virker for eksempel milevis foran det vi ser i Europa. Religionsfrihet er veldig viktig i USA og jøder og muslimer står for eksempel sammen når det gjelder ønsket om å kunne bruke synlige religiøse symboler, enten det er hijab eller kippah, og sammen om det å være en minoritet. Noe av grunnen kan selvfølgelig være at det er såpass mange jøder i USA, i hvertfall i forhold til land som Norge. Jødiske amerikanere er trygge på sin identitet og plass i samfunnet og omtales ofte i positive ordelag som en gruppe med fokus på utdanning, familie og samfunnstjeneste – og humor.  Jødiske grupperinger sto for eksempel skulder ved skulder med afroamerikanere på 60-tallet og står ofte i bresjen for ”social justice”-initiativer.

For halvannet år siden flyttet jeg fra Washington, DC til Buenos Aires, Argentina – som tilfeldigvis har Latin-Amerikas største jødiske samfunn, med over 200,000 jøder. (Fun fact: Argentina har verdens eneste kosher McDonalds utenfor Israel.) Dette er mindre enn tidligere, da mange forlot landet etter attentatene på 90-tallet og den økonomiske krisen i 2001. Jeg ser mange likheter mellom jøder i Argentina og i USA – flertallet er askenasiske, og gruppen har høy deltakelse i politikk, veldedighet, business, kunst og kultur (for noen fantastiske filmer: filmregissør Daniel Burman). Mange er assimilerte, mens den ortodokse befolkningen vokser raskt begge steder.

Både i Argentina og i USA har jeg alltid blitt slått av at det å være jøde er helt naturlig. I Norge, derimot, får jeg følelsen av at det å være jøde er, for de fleste, noe ganske rart og veldig annerledes. Mange steder i USA, og i Buenos Aires, er det helt vanlig å ha en jødisk kamerat, eller en venninne som tar fri på Yom Kippur, eller en kollega som ikke blander melk og kjøtt. Begge steder har jeg blitt invitert av venner til Pesach-sedere og Rosh Hashana-feiringer, eller jødiske bryllup (dansing mellom rettene = genialt!) og i USA er det helt vanlig, selv utenfor byene på øst- og vestkyst, å ha generell kunnskap om jødiske tradisjoner. Jeg husker godt da jeg ble kjent med en norsk historiker med norsk jødisk liv som felt og hun var overrasket over hvor mye jeg visste om jødisk religion og kultur – og det var jo stort sett bare generell kunnskap jeg hadde fått av å bo i USA og ha noen jødiske venner.

Derfor synes jeg det har vært trist å lese om hvor mye fordommer som fortsatt finnes i Norge. (Eller fortsatt – kanskje det var bedre for 20-30 år siden?) Monica Csango og Nikolaj Kahn har begge hatt kronikker i Aftenposten om frykten for å være synlig jøde eller snakke om sin jødiske bakgrunn, og de nå mye publiserte undersøkelsene fra Holocaust-senteret viser at over en tiendedel av nordmenn har negative holdninger til jøder. Noe virker som gammel klassisk antisemittisme, mens noe forsvares som legitim kritikk av staten Israel. Det virker som om mange nordmenn er fullstendig uten evne til å skille mellom staten Israel og den enkelte jøde – ofte de samme som sier, rettmessig, at vi ikke bør sidestille hver enkelt muslim med saudiske myndigheter, for eksempel. (Heldigvis finnes det positive opplevelser også, som Michael Kohn skriver om her.)

Det er faktisk på Twitter at jeg endelig har fått høre flere norske jødiske stemmer, noe jeg tror er veldig bra – Suzanne Aabel (som også har blogg og nettopp skrev om Jødehat på stueveggen), Monica Csango, Nikolaj Kahn, Ervin Kohn (forstander i Det Mosaiske Trossamfunn), Leif Knutsen, med flere. Etter Monica Csangos kronikk i Aftenposten kommenterte andre norske jøder innlegget og minst en person lenket til et eget blogginnlegg med lignende erfaringer. Det er viktig at vi får høre om disse! Ja til kule norske jøder på Twitter! 🙂

Så hva vil jeg egentlig med dette lange innlegget? Som sagt, jeg synes den generelle kunnskapen om jøder er veldig liten i Norge, og jeg synes det er trist. Jødisk kultur og tradisjon er interessant for oss som tilhører majoriteten, som en del av vår kulturarv, og jeg synes at vi har et ansvar for å hjelpe å videreføre jødisk liv i Norge. Det er bare rundt 1500 jøder i Norge, så noe à la Antirasistisk Senters ”Tea Time” er kanskje ikke spesielt gjennomførbart, men noe burde vi da kunne gjøre. Mange nordmenn studerer eller jobber i utlandet i perioder, i land med flere jøder enn det vi har i Norge, og det er en fin sjanse til å lære. Det er også gode ressurser i Norge, for eksempel Jødisk Museum i Oslo, et lite og oversiktlig museum med både gripende historier fra 2. verdenskrig og generell informasjon om jødiske høytider og jødisk liv i Norge. Jeg synes for eksempel at den jevne nordmann bør vite bittelitt om Pesach, påskefeiringen, eller Yom Kippur, akkurat som jeg synes det er helt naturlig at vi har en viss kunnskap om den muslimske høytiden Eid eller forskjellen på sunni- og shiamuslimer.

Med mer kunnskap kan vi kanskje unngå noen av disse situasjonene hvor ordet ”jøde” blir brukt som skjellsord eller hvor norske jøder føler seg helt alene, eller føler at det eneste folk er interessert i er bosetninger og omskjæring. Selv ser jeg frem til en seder (påskemåltid) med jødiske og ikke-jødiske venner i Buenos Aires, og håper at andre nordmenn også kan få gleden av å være med på en jødisk høytid en gang. Jeg har bakt challah for amerikanske jødiske turister, og i dag overrasket jeg en jødisk-argentisk tourguide med å snakke litt hebraisk her på hotellet, noe jeg tror  var dagens høydepunkt for oss begge!

Advertisements
This entry was posted in La noruega en Noruega, Personal. Bookmark the permalink.

22 Responses to Norge og jøder, og viktigheten av jødiske stemmer i offentligheten

  1. Nikolaj Kahn says:

    Jeg takker deg for omtalen og en rørende og flott innlegg! I dig it!

    Tusen takk
    Nikolaj

  2. Sissel says:

    Jeg vet svært lite om jødedommen men husker at min mormor ofte snakket nedsettende om dem uten å begrunne noe hvorfor, ogvet at det er ett skjellsord å bli kalt jøde innimellom. Takk for ett utrolig informativt innlegg og det er synd det skal være slik. Har lært mye jeg ikke visste om, og det er jo rart at vi faktisk ikke lærte mer om jødedommen på skolen for vi var jo veldig mye innom andre religioner.

  3. Wenche says:

    Tusen takk for tankevekkende innlegg, det burde distribueres flere steder. Hva med en avis?
    Klem fra mamma

  4. Turid says:

    Dette er interessant i forhold til diskusjonen om alt vi (les: Norge/nordmenn) ikke har grunn til å være stolte av, i forbindelse med grunnlovsjubileet.
    Vårt forhold til jødedommen og jøder føyer seg jo inn i rekken av skampletter på vår historie.
    Det er interessant og lese om dine erfaringer i USA og Argentina, så takk for hele dette innlegget.
    Jeg fikk også en veldig trang til å lese visse bøker om igjen. Lenge siden jeg har fordypet meg i Potok nå.
    hilsen fra tT

  5. ervin kohn says:

    Det var gøy å lese. Si fra neste gang du er i Oslo, så skal vi invitere deg til en shabbesmiddag.
    Ervin

  6. Vibeke Kieding Banik says:

    veldig bra! Dette kan vi diskutere lenge neste gang vi møtes 🙂

  7. Berit Engen says:

    nemlig!!!
    hei, dette er en veldig bra artikkel – takk for at du deler din mening som er basert paa dine erfaringer. jeg har de samme erfaringer selv, og syns det er noe helt ironisk i det at nordmenn som er saa opplyste, velmenende, og interesserte i andre kulturer er saa totalt annerledes enn likesinnede i andre land naar det gjelder joedene. Jeg har proevd aa si det samme selv i visse kretser – svaret er ofte at det er joeder og amerikanere det er noe galt med, saa vi har oss selv aa takke. jeg vet at mine amerikanske venner, joeder eller ei, ville ALDRI motta nordmenn med de samme nedlatende og ofte saarende kommentarer som jeg er blitt moett med i norge. det er opploeftende aa se en slik meningsytring fra en som ikke selv er joede.
    jeg jobber med mitt eget norsk-joedisk prosjekt. hvis du er interessert kan jeg fortelle mer i en email. Jeg er norsk, jeg konverterte til joededommen etter 16 aars ekteskap med min amerikanske og joediske mann. jeg bor i chicago – ta kontakt om du kommer hit!

    • Berit, tusen takk for flott kommentar! Trist at du blir mott paa en slik maate… Sender deg en epost, jeg!

    • Vibeke Kieding Banik says:

      Hei Berit,
      dette er jo noe jeg jobber med til daglig. Dessverre er det slik at Norge, både i dag og historisk, har vist seg å være ganske assimilatorisk anlagt. Tenk bare på fornorskningspolitikken overfor samene og behandlingen av de reisende/tatere og sigøynere/romfolket. Og dagens debatter rundt innvandring (ikke minst muslimer), såkalte norske verdier, mm går veldig i samme retning. Trist.

      • Berit Engen says:

        flott! jeg vil gjerne nevne at det er mange positive ting som skjer ogsaa, og at egentlig foeler jag at vinden har snudd. Mine erfaringer er kun baseret paa besoek i Norge.

      • Berit Engen says:

        hei vibeke,
        jeg gaar ut ifra at du tenker paa holdningen: “jeg har ingenting i mot at du er joede, muslim, same osv bare du er som oss: spiser gris, bor i hus og feirer jul og paaske. ” jeg er stort sett optimist og tenker at det blir alltid bedre,..

      • Vibeke Kieding Banik says:

        hei Berit,
        jeg er ikke uenig i din optimisme! Det finnes mye velvilje og positiv nysgjerrighet fra majoritetssamfunnets side. Men samtidig ser vi fortsatt at når minoriteter viker for mye av fra det som blir oppfattet som riktig eller normen, er det vanskelig for minoriteter å få forståelse. Ett eksempel er debatten rundt tidlig mannlig omskjæring som har funnet sted en stund nå. Da blir både forskning og andres kulturelle verdier avvist som både barbarisk og middelaldersk.

  8. Kare Thunheim Thunheim says:

    Takk for en meget bra kronikk om forholdene i Norge . Jeg har vært skremt i lang tid angående forholdet i Norge. Se bare på AUF!

  9. Berit Engen says:

    Hei Vibeke,
    her er fortsettelsen av forrige post:
    …men det blir slett ikke alltid bedre. Da daler optimismen, og da er det ekstra hyggelig aa “treffe” folk som deg og la Noruega en Argentina.
    Har du forresten en ide om hvorfor omskjaering er et tema naa? Det er jo ikke akkurat noe nytt.

  10. Pingback: Statistics: My most read posts | Noruega en Argentina

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s